Sider

fredag 18. november 2011

Shamo

I dag blir det et minneinnlegg til verdens beste hund :) Jeg har aldri vært spesielt glad i hunder, har hatt de rundt meg hele oppveksten og hundene var en naturlig del av gårdslivet hos oss, likevel så har jeg aldri hatt noe spesilet forhold til dem. Etter at jeg møtte Kenneth møtte jeg også Shamo. Han klarte å gi meg et helt annet forhold til dette med hunder. Det var en gigantisk schæferhund som altså skulle få meg til å innse hvor godt det kan være å ha en hund.


Sjå på kjekkasen :) Nå bor han i himmelen, og kjører rundt på skyer sammen med bestevennen sin Santos, tipper dem koser seg glugg der oppe.. Men vi savner dem her nede :( Shamo tok meg inn i varmen fra første stund, jeg var skeptisk til det store firbeinte beistet, men han lot meg få tid til å bli kjent med han. Etter hvert som vi ble kjent så passet han på meg hele tiden. Shamo har alltid bodd hos foreldrene til Kenneth, men vi har passet på han hvis dem har vært borte, vi har også bodd i huset der i perioder. Shamo skjønte fort at jeg og Kenneth hører sammen, så hvis Kenneth kom hjem alene, eller jeg gjorde det ble han småforstyrret. Da lå han i vindfanget og ventet på at alle skulle komme hjem. Snodig det der. Hvis Kenneth stod opp før meg om morgenen (noe som alltid skjer) så kom Shamo tuslende inn til meg, hoppet opp i senga og snakket litt med meg og viste meg at han var der for å passe på meg. Han var en tvers gjennom godhjertet hund, jeg synes det er synd at det går så mange negative myter om schæferhundene. Jeg har aldri møtt et dyr som jeg har fått et slik bånd til. Shamo var en skikkelig smarting, klokka fire gikk han alltid ut for å møte kenneth da han kom hjem fra jobb, han hørte når noen kuttet opp egg eller pølser på kjøkkenet, han bar avisen fra postkassa og hjem, han "snakket" og uttrykte følelser hver søndag morgen, han visste hvis noen manglet i huset, til hver helg la han seg i vindfanget og ventet på at Kenneth og jeg skulle komme hjem fra Tønsberg, han trøstet deg om du var lei deg, han ga high five når vi var i godt humør og ikke minst så var han med på å trille ball. Shames, Shames Bond, Shames in flames, tullebukken, Shamonsen, Mons eller bare Shamo var en utrolig hund, og jeg savner deg :) Vi ønsker oss etter hvert en hund, men faren er at vi bare kommer til å sammenligne den nye hunden med Shamo.. Uansett Shames, så skal du vite at du er med oss i det nye huset i julen, jeg har gjort to investeringer til ære for deg :) hehe




Dette ble et langt innlegg, men Shamo har betydd veldig mye for mange :)
Håper at også du har fått oppleve det å bli så glad i et dyr, og at du har kjent hvordan et dyr klarer å gjengjelde følelsene ved bare å være seg selv. Ubekymret og hengiven.

God helg <3

Therese

1 kommentar: